Alfred

Alfred_04
I slutten av november kom denne lille krabaten! Snart 6 uker senere føles alt fortsatt veldig nytt og overveldende – dvs, ikke så overveldende som de første to ukene såklart. Ingen nevnte at det kom til å bli totalt unntakstilstand! ;-) Ingen klarte å forklare meg det iallefall. Umulig å se for seg hvordan livet kom til å bli, man tenker gjerne bare frem til fødselen som gravid. Men så er man kastet uti det, ingen vei tilbake! Heldigvis, jeg ville jo ikke gitt bort Alfred’n min!

Nå er jeg hun nybakte mammaen med gulp på genseren som kommer hesblesende inn på legekontoret med hylskrikende sulten unge, som har slengt fra seg bilen utenfor etter å ha rygget seg inn i enveiskjørt gate og ikke betalt parkering. Er på etterskudd med alt, det er bare tid til amming, bleieskift, babykos og et kjapt dobesøk og hive i seg noe mat. Jula har vært full av selskaper og farting med den lille, og vi blir mer og mer kjent med den nye sjefen her i huset. Vi har fått nye muskler etter timer med byssing, tidenes ettervekst på håret, en litt gretten katt som føler seg tilsidesatt, og mange ømme smil over den lille. Et nytt kapittel her i livet!